Når «livet» skjer

I en travel hverdag med barn, jobb, hus, vennskap, familie og dyr….

Da skal riktig så mye klaffe for at jeg skal føle jeg er i en god balanse. En balanse som fungerer for meg slik at jeg kan ta del i litt av alt.

Vel, den balansen eksisterer ikke i min hverdag per dags dato. Å ha en full jobb (og litt til) har vært mer enn nok den siste tiden. Ambisjonene er store, og forventningene høye.

I kveld sitter jeg med tårene laaaangt ut i øyekroken fordi jeg har dårlig samvittighet, og vet dere hva jeg har dårlig samvittighet for?

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke strekker til slik jeg ønsker, men så er jeg ingen superkvinne heller, og må være fornøyd slik det er nå.

Ikke minst har jeg ekstremt dårlig samvittighet ovenfor meg selv. At jeg setter hele meg selv til siden heletiden fordi jeg “skal bare” ..

Så når oppturene kommer så kommer også energien, når nedturene kommer så forsvinner den. Hvorfor er det slik? Kan jeg ikke bare klare å balansere godt uansett?

Vel, balanse er hvertfall nøkkelen til det meste, og den balansen skal jeg nå lete etter….

I et kaos av følelser

Jeg har halve livet levd med diagnoser som gjør at følelsene sitter på utsiden av kroppen. De er vanskelig å skjule, og tidvis ukontrollerte, likevel er dette noe jeg må akseptere, men er det kun jeg som skal akseptere?

Likevel har jeg valgt dette livet – Uten medisiner, og mange stiller meg spørsmålet hvorfor?

Jeg jobber hver eneste dag med å ta kontroll over følelsene mine, usynliggjøre de på en måte som fungerer for meg, og de rundt meg. Jeg vil så gjerne skåne de jeg er glad i!

Det var en behandler engang som sa;

Mennesker med denne type lidelse vil alltid ta ting tyngre. Følelsene er forsterket kontra friske mennesker.

Jeg syns det fortsatt er vanskelig den dagen i dag, å kontrollere følelsene mine. Det skjer at følelsene kommer ut av kontroll. Og siden jeg selv har valgt å leve uten medisiner, så må jeg jobbe ekstremt hardt selv.

I fjor vår startet jeg med stemningsdagbok. En dagbok hvor jeg loggfører humøret mitt, og setter score på;

• Angst/uro •Humør •Irritasjon

Etter oppstart av dette så kan jeg nesten lese utifra boken når oppturer, eller nedturer kommer, og dette har uten tvil vært et viktig verktøy for meg, for da kan jeg tilrettelegge slik at jeg unngår at de kommer med et brak.

Ved å unngå dette så vil jeg være mer regulert følelsesmessig også, noe som ikke bare gagner meg, men alle relasjoner jeg har.

Når du setter deg i en berg og dalbane, så forventer du at den stopper. Min Berg og dalbane stopper aldri, den går på repeat heletiden.

Med årene så har oppover og nedoverbakkene blitt mildere, mye mildere. Og dette med et snev av håp, om at dette vedvarer, og ikke bare er en midlertidig løsning.

Å godta seg selv..

Å føle trygghet ved å være seg selv – Akkurat slik man er, det krever mye av oss som personer.

Det krever;

• Mot

• Styrke

• Å anerkjenne deg selv

• Bli glad i deg selv

• Styrke selvbildet

Hvorfor?

For at vi som mennesker skal kunne være oss selv fullt og helt så må vi være glad i oss selv, og vi må jobbe hardt for å bli komfortabel med den personen vi er.

For noen er dette enklere enn andre, men en ting som er sikkert; Dette krever mye styrke, og for flere krever det også å endre tankesettet ganske mye.

Men en ting jeg har lært med årene er å «gi litt mer faen» noe som jeg mener vi alle mennesker MÅ bli bedre på. Hvordan skal vi bli den beste utgaven av oss selv når vi bryr oss om hva alle andre tenker om oss? Da må vi konstant kjempe etter forskjellige mennesker som mener, da? Da kommer vi ingen vei. Det blir å ta et skritt frem, og to tilbake.

Det er et ordtak som sier; «Du kan ikke ha det bra med andre, før du har det bra med deg selv.»

Ordtaket sier meg at det er DEG som er viktig.

En behandler sa til meg en gang; «Se deg i speilet hver morgen og si; JEG er bra nok.»

Over tid, så kan dette ha en innvirkning på hvordan du føler det. Det er vel verdt forsøket?

Alle mennesker fortjener å være seg selv, uten maske, uten redsel for at andre skal dømme oss, men usikkerheten vil oftest alltid være der. Bare at den dempes med tiden, og med hard jobbing.

Den beste tjenesten jeg har gjort meg selv er å gi litt mer “beng” i hva andre syns om meg. Allerede der endres tankesettet.

Det er først når du anerkjenner deg selv, at det å være deg selv er en fantastisk følelse. Vi søker alltid anerkjennelse hos andre, men det vi bør gjøre først er å anerkjenne oss selv ❤️

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no